Vårvær og stoner

Jeg har postulert at våren er her, og da blir fort musikksmaken min litt ensidig. Stoner er sommer, sånn er det bare. Klare favoritter er Queens of the Stone Ages første (selvtitulerte) skive, fylt til randen med tunge gitarer, lekne riff, og mye dritfeit bass - helt klart skiva som skapte hele stoneropplevelsen for meg; og Kyuss - ...and the Circus Leaves Town som bare er helt herlig og tilbakelent. Hommes gitar bare roter seg helt ut på syretripp og leverer suggerende riff etter dritfeit solo, Garcia synger herlig, trommene er på plass hele veien med akkurat riktig tyngde, og bassen. Bassen lever sitt eget jævla liv, sniker seg rundt gitarakkordene med enkle og råfete riff. Det hele kulminerer i min midlertidige favorittlåt av Kyuss, Spaceship Landing, men andre låter å være obs på er One Inch Man, Phototropic og Jumbo Blimp Jumbo. I tillegg er Sasquatch - II sabla flott stoner som sklir over i vanlig bluesrock, og er absolutt ei skive som er bygd for sommeren. Ifølge myspacen deres driver de og snekrer på ei tredjeskive (endelig), så da får man enda mer stoner å kose seg med.

Tidsnok får jeg hive meg på DC++ og lete etter brukere med fete stonersamlinger. Det er alvorlig talt den beste måten å oppdage ny musikk på - finn en bra hub, finn brukere som deler din smak, last ned som en galning, lytt gjennom, og kjøp det du liker. Uten det hadde jeg aldri klart å grave opp greier som 35007, et genialt nederlandsk band med blytung psykedelisk rock av ypperste klasse. Dette er bandet som først fikk meg til å forstå den derre astralreisegreia med psych.

Ellers har det gått litt i Grinderman, ei skive som bare fortsetter å vokse på meg, alltid noe nytt å få ut av låtene, spesielt When My Love Comes Down. Skiva har i det hele tatt en nydelig punkete nerve som bringer veldig mye tilbake fra de første tre Cave-skivene, men med en veldig spontan og lydtung vibb, noe man kan takke mirakelmannen Warren Ellis for. De lydene han presser ut av fele og mandolin og et knippe pedaler er formidable. Alle soloer burde vært som No Pussy Blues sine. Gleder meg noe jævlig til Bad Seeds-konserten i sommer, men merker at jeg nesten ønsker meg Grinderman-konsert i tilfelle de skulle slumpe til å spille noe fra de forferdelige skivene Nocturama og Lyre of Orpheus/Abbattoir Blues, eller tidligere fadeser som The Good Son, eller den skiva som alle liker og jeg bare synes er kjedelig - Murder Ballads. Låter jeg håper på å få høre er Mercy Seat, Tupelo, Wanted Man, Hallelujah, Oh My Lord, Lay Me Low, Loverman, Brother My Cup is Empty, sånn rent bortsett fra de obligatoriske bra låtene de spiller fra Dig, Lazarus, Dig!!! Angrer som en hund at jeg ikke var på Spektrum-konserten, men jeg gikk litt utifra at akustikken ville knuse opplevelsen. Det gjorde den ikke, ifølge sikre kilder.