Emergenza og fyllskapader

Det som egentlig skulle bli en rolig dag hjemme med litt slæpp-åff hip-hop på spilleren ble plutselig til ut og gjøre øl og å bli narret med på Emergenza, som er enda en sånn derre battle-of-the-bands greie. Bandet som vi skulle se (Forsøksgym) kom vi ørlite for sent til, men vi kom vel omtrent midt i første låta deres, og Rockefeller gjorde det de gjorde best - fucka opp lyden. Rytmegitaren var ikke-eksisterende (hjalp ikke helt at hun spilte helt oppe på halsen), keyboardet fikk en sånn sær bippidibupp tinge over seg, og det var et eller annet pussig med lyden på bassen også. Sånn ellers hadde de kul vokal, halvanstendig låtkonstruksjon, og en bassist som gjorde altfor mye ut av seg.

Så spilte Kin, og jeg ante uråd da alle gikk i slemme slemme metallt-skjorter (av typen Lamb of God). Og joda, det var gutta sine som har hørt seg ihjel på Metallica og klarte å dytte inn alle daumetallklisjéene på to minutter av ei låt. Og iløpet av fem minutter hadde låta allerede hatt sju breakdowns. Hva faen. Jeg sto bare og lo, for det måtte jo være en slags absurd parodi.

Deretter var det Custom, som liksågodt kunne ha spilt AC/DC-covere. Jævlig tighte, ingen missa noe som helst, feilfri fremførelse og skikkelig godt driv i låtene. Og sologitaristen var vel bortimot Angus Young den yngre. Hadde dette vært min type musikk i det hele tatt ville jeg vel satt mer pris på det, men det er fortsatt ytterst respektabelt å være så samspilte og snekre sammen låter så bra i dne alderen. Veldig proft, rett og slett.

Til slutt så man Mollygogo spille, som var et passe kult skaband. Litt manglende messing, men kule riff, og kul sånn nestenhiphopete ska/dance hall-vokal. Grei underholdning til vi vendte snuten mot paragrafen for å virkelig bli overdrevent snydens. Dessverre ble det for sent til at man kom seg på Elephant9-konsert idag - klokka to på Hennie Onstad. De spiller i Drammen neste lørdag dog!