Hørte, for sikkert hundrede gangen, på Here Comes That Weird Chill av Mark Lanegan. Veldig atypisk Lanegan-skive, mye mer gritty og rocka, og har vel noe av det beste samarbeidet mellom Homme og Oliveri utenfor Kyuss. Spesielt Methamphetamine Blues og Message to Mine er avsindig gode låter. Typisk skive jeg plukker frem hver gang jeg bare vil høre noe kult og rocka, rett og slett et veldig godt håndverk selv om det liksom bare skal være b-sider eller noe.
Ellers var oppfølgerskiva Bubblegum en relativt kjedelig sak bortsett fra enkeltspor som var bra, Field Songs er ei veldig avslappa og fin skive, og resten har jeg ikke orka å høre på.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar