Megaupdate!

Egentlig ikke, men det har vel vært ei uke siden sist takket være flyttehelvetet, så jeg skal fylle opp med en hel del. Vært mye ståk mens jeg flytta ut, bl.a. Darkthrones Panzerfaust - første skiva i kronologien deres jeg liker, de fire første kan du få billig av meg, fuck Fenriz' utsagn om at man ikke behøver å spille bra trommer for å spelle black metal (en metallape maste om at det var jo ikke grimt og true før man hamra på skinna som, nettopp, en ape), men sånn rent bortsett fra de horrible trommene er jo den "legendariske trioen" (A Blaze in the Northern Sky, Transilvanian Hunger og Under a Funeral Moon) ganske fet. Mulig jeg skal gi de en sjanse til ved anledning, men sist jeg prøvde meg for et år sida låt det fortsatt som kuk. Incidently så var det en metallkis som maste om at jeg måtte høre på tidlig Iced Earth om jeg digga Panzerfaust. Skeptisk, siden jeg merker at mye av inspirasjonen til svartmetallen er kjip åttitallsmetall i min bok, men jeg tør ikke erte på meg flere NSBM-ere som ikke har hørt om smak og behag.

I tillegg har jeg hørt litt på Yoshida Tatsuya og Keiji Hainos UHRFASUDHASDD, en ganske støyete og kul skive som flyter litt i frijazzland, I guess. Førstnevnte vet jeg ikke så mye om men Keiji Haino har ihvertfall mange flotte egne og samarbeidsprosjekter som er litt typisk for den japanske støyrock/støy/frijazz-scenen. Sjekk det ut om du tåler litt ståk og pussig klimpring, jevnt over herlige konstruksjoner.

Her om dagen kom jeg også helt plutselig på ei låt som var all the rage i London sist jeg var der (februar i fjor, muligens) - nemlig Mark Ronson sin cover av Radioheads Just (fra The Bends), som er en herlig liten sak med litt klunkete funkgitar, blåsere, kule trommer og rett og slett bare en søttitallsversjon av Radioheads låt, egentlig. Den mangler den kule soloen, men den hadde ikke passa inn i denne versjonen uansett. Veldig laidback og kul, og den svinger skikkelig. Ikke rart den fikk sjukt mye radiotid. Vokalen er forøvrig ved vokalisten fra Phantom Planet (ikke hørt så fryktelig mye på, men det er litt sånn powerpopindiegreier. Ikke helt min bag, men det faktum at de har ei låt med på The O.C. minte meg på en annen låt derfra: South - Paint the Silence. Herlig liten sak som minner en hel del om Elbows første skive, Asleep in the Back - dessverre ikke tilgjengelig på spotify, men et must for enhver regnværsdag eller andre dager med behov for litt deilig og avslappende musikk - både denne låta og Elbow låter vel egentlig veldig typisk for Manchesterscenen fra sent nittitall, en litt skjønn forening av post-rock og britpop og ambience og whathaveyou. Men, superdigresjon over). Men, låta er fra en litt glemt Radiohead-tributeskive: Exit Music: Songs with Radio Heads, som egentlig er ganske kul. Elektronika og dub og andre greier, og milevis unna indieræl som man kunne forventet seg av en sånn tributeskive. Hvilket er hvorfor jeg liker den selv om jeg vanligvis hater tributeskiver.