Vinylherlighet

Rydder meg på plass i den nye kåken, kobla opp anlegget, og tenkte jeg skulle sjekke om vinylspilleren fortsatt var like gåen. På mirakuløst vis har stifta blitt helt ok (ikke fullt så bra lyd som jeg helst vil ha, altså, men helt akseptabel). Så da snurra jeg gjennom splitten til Wata (fra Boris - kunne omtrent vært Boris, ettersom de andre to er med. Men det er vel en litt mer passiv affære for dem) og Ai Aso, også kjent som She's so Heavy. Ai Asos låt, Island, er forøvrig en King Crimson-cover. I tillegg til de særdeles stilige og lavmælte poplåtene, så er 45-en utstyrt med en 60-siders bok, stort sett med moteshots av de yndige jentene, i kjent Fangsanalsatan-stil. Temmelig snasen utgivelse, eksisterer kun i 1500 utgaver om man skal tro wiki.

Spilte også gjennom en 45-er fra Wolves in the Throne Room, som ble utgitt sammen med den nyeste skiva. Kul sak, 2 litt mer lavmælte låter (á la forrige skiva, Two Hunters) på ene sida, og en beinhard sak på den andre. Absolutt valuta for penga. Deretter snurra jeg gjennom min splitter nye Flaming Lips-vinyl, In a Priest Driven Ambulance (ja, det er favorittskiva mi av dem), og det låt grisedeilig. For de uinvidde er det støyrock med uhyre mye popteft, og en god dose blues kasta inn for good measure. Og deilige out there surrealistiske tekster om gud, kjærlighet, og å være født den dagen de skjøt ut hjernen på John Lennon.

Så ble det jammen meg personlig favoritt av Nick Cave, Let Love In, som jeg ikke har hørt på en stund siden moren til slira skusla bort CD-en. Deilig gjenhør, og låter som Loverman og Lay Me Low slutter aldri å ta meg på senga med sin herlige desperasjon og råhet. Hvis du ikke har hørt på denne før, gjør deg selv en tjeneste. Trykk på den fordømte linken.

Hørte også på (ja, det var en lang arbeidsøkt) La Casa Fantom sin (tror jeg) siste vinyl - Fredløs. Enormt fett, de fortsetter å være like velproduserte, men bevarer samtidig brutaliteten fra liveshow og tidligere skiver. Jævlig spennende lyd, minner av og til litt om Angora Static. De er altså en two-piece på bass og trommer, bassisten spiller power-chords med fuzz på bassen mens han hardcoreskriker som en villmann, og resultatet blir jævla fet hardcore/punk med mye sans for låtkonstruksjon og innestengt angst. Låter kan lyttes fra hjemmesida deres. Få dem med deg live om de skulle spille i nærheten av deg også, skamfete saker!

Helt til slutt snurra jeg Blockheads Downtown Science, som jeg nevnte for noen innlegg siden. Veldig fet klipp-og-lim-produksjon med masse kul jazzogdetmersampling fra produsenten bak Aesop Rocks to første skikkelige langspillere (Float og Labor Days). Deilig å bare slappe helt av til.

Og det var dagens vinylsnurring.