Helga nærmer seg

og det er sol ute. Har stort sett hørt på den siste skiva til Q-Tip, Renaissance, og det er ei utrolig smooth skive. Q-Tip bestemte seg for at nå var det nok med alle disse kjipe synthplinkplonkgreiene som dominerte hip-hopverdenen, lysår unna det man en gang i tiden kalte beats og god produksjon; og kjører nå bare livemusikere for å lage beatsene. Men å kalle det beats blir vel å ta litt hardt i det også, for dette er først og fremst veldig smooth soul/funk med en rytme som er tilpassa at den skal rappes over. Og flowen til Q-Tip ligger helt perfekt over lyden, uten å være for dominerende, men tilstedeværende nok til at han kommer til sin rett. Tekster om de nære ting bidrar også til et syrlig stikk mot mainstream hip-hop for tida, og bekrefter en gang for alle at de gamle er eldst.

Noe annet i litt samme gate som jeg har hørt på i det siste er Jamie Lidell, især sisteskiva Jim, som er herlig soul ikledd en litt ny drakt. Lidell har en herlig svart stemme for en spinkel hvit herreman å være, og bærer mye alene, men er også villig til å eksperimentere en hel del med sjangeren og legge inn litt elektronika (noe som var langt mer prominent på forrige skiva, Multiply). Uansett deilig og up-beat sommermusikk som alle fortjener å nyte i sola.

Ellers er det Ojos de Brujo-konsert på sentrum scene, men ikke før 7. november, når det er alt annet enn sommer. De turnerer derimot España i juli/august, så lurer på om ikke jeg må lure meg en tur dit og se dem i riktig klima også.

Helt til slutt må jeg få tipse om Russian Red, som er helt herlig catchy pop fra Spania. Lytt, damn you!