But don't be surprised if they appear. Gledelig gjenhør med ei nydelig og avslappende skive av typen det definitivt burde vært laget flere av. Man tar en fyr som skriver nydelige melodier og tekster men har kjip sangstemme, og en kar med flott sangstemme men kjipe låter - Burt Bacharach og Elvis Costello - og man får en kavalkade av popete små sanger om kjærligheter med et snev av, i mangel på noe bedre begrep, caféjazz. Om noen skrev sånne ballader til meg, hadde jeg hivi meg om halsen på dem. Skiva heter Painted From Memory.
I tillegg har jeg Eels litt på hjernen etter jeg så Yes Man, som omtrent bare har soundtrack av Eels. Så det har gått litt i Beautiful Freak. De andre skivene har sin sjarm (vel - Shootenanny! er i beste fall grei, og alt etter det forsøker jeg å ignorere), men man må være litt i riktig humør. Beautiful Freak kan man derimot smelle på når som helst, og få en god blanding rock og litt sår pop, med Mr. Es deilige vonde tekster.
Håhå, akutt håp for Eels igjen da jeg fant en singel på Spotify: Fresh Blood. Skiva kommer 2. juni!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar